stoffmengdene

Stoffmengden, eller amount of substance, er en av SI-systemets baseenheter og brukes til å telle antall elementære enheter i et stoff, som atomer, molekyler eller ioner. Enheten som brukes er mole (mol). I definisjonen som er fastsatt i 2019 består én mol av nøyaktig 6,02214076×10^23 elementære enheter. Denne definisjonen gjør avlesningen uavhengig av massen til stoffet og fokuserer på antallet enheter i en prøve.

Relasjoner knyttet til stoffmengden er sentrale i kjemi. Antallet enheter N i en prøve er N = n · N_A, der n er stoffmengden i mol og N_A er Avogadros konstant (omtrent 6,022×10^23 mol^-1). Masse er også knyttet til stoffmengden gjennom m = n · M, der M er stoffets molare masse (g/mol eller kg/mol). Derfor kan man få n ved n = m / M når massen og molar masse er kjent.

Anvendelser av stoffmengden er omfattende. Den brukes i balansering og kvantitativ beregning i kjemiske reaksjoner (stoikiometri), beregning av konsentrasjoner i løsninger (molær konsentrasjon, c = n/V), og i gasskjemi gjennom idealgasloven PV = nRT, som lar avlede n fra trykk, volum og temperatur. Avogadros lov forenkler forståelsen av at like volumer av gass ved samme temperatur og trykk inneholder samme antall partikler, uavhengig av typen gass.

Praktiske betraktninger: Stoffmengden er en grunnleggende måleenhet for å telle partikler i kjemiske prøver. Ved blandinger må n beregnes for hver komponent, ofte via masse og molarmasse eller via konsentrasjon og volum.