stoikiometri

Stoikiometri er en gren av kjemi som studerer forholdet mellom deltakerne i kjemiske reaksjoner og hvordan disse forholdene kan uttrykkes og brukes i kvantitative beregninger. Grunnideen er at reaksjoner foregår i bestemte hele tall-forhold som framgår av en balansert kjemisk ligning.

For å gjøre beregningene benyttes mole-konseptet. Et stoff måles i mol, og ett mol tilsvarer Avogadros tall, cirka 6,022×10^23 partikler. Molar masse angir hvor mange gram som utgjør ett mol av et stoff. Balanserte ligninger gir forholdet mellom antall mol av reaktanter og produkter, og disse forholdene brukes som konverteringsfaktorer mellom masse, mol og antall partikler.

En sentral oppgave i stoikiometri er å avgjøre hvilken reaktant som begrenser dannelsen av produkter, og å beregne den teoretiske utbytten. Reelt utbytte påvirkes av ufullstendig reaksjon, sideprodukter og andre faktorer, og prosentvis utbytte beregnes som (reelt utbytte / teoretisk utbytte) × 100. I gassreaksjoner brukes ofte at like volum av gasser ved samme temperatur og trykk inneholder like mange mol.

Historisk er prinsippene for stoikiometri nært knyttet til lovene om massebevaring og studier av kjemiske forbindelser. Ordet stoikiometri kommer fra gresk og betyr mål for elementenes forhold. Bruksområdene inkluderer planlegging og optimering av kjemiske reaksjoner i industri, farmasøytisk produksjon, miljøvitenskap og analytisk kjemi.