derivasjonssuffikser
Derivasjonssuffikser er avledningsmorfemer som legges til en rot for å danne et nytt ord, ofte med endret ordklasse eller ny betydning. De skiller seg fra bøyningssuffikser (infleksjonsendinger) som uttrykker grammatical informasjon som kjønn, tall, kasus eller tid uten å skape et helt nytt ord.
Derivasjonssuffikser utvider ordforrådet ved å skape nye ord ut fra eksisterende røtter eller andre ordstammer. De
Typiske norske derivasjonssuffikser
-het: gir abstrakte nouns som frihet, storhet, likhet (av adjektiv eller substantiv).
-skap: betegner tilstand eller kvalitet, for eksempel vennskap og ekteskap.
-ing: ofte brukt for prosesser eller handlinger fra verb, som utvikling, bygging, lesing.
-else: handler om handling eller resultat, for eksempel ledelse eller utseelse.
-bar: adjektivisk mening, ofte med betydningen “i stand til å” eller “egnet til,” som lesbar eller spisbar.
-lig: gir adjektiver av substantiv, for eksempel vennlig eller menneskelig (håpet er at betydningen er “lik/relatert
-isering: dannes ofte fra verb for å uttrykke prosess eller handling, som modernisering, industrialisering.
Derivasjonssuffikser bidrar til å analysere ordoppbygging og språkets lexikalske utvikling. De viser hvordan mening og ordklasse