defensivitet

Defensivitet, eller defensiv atferd, er en psykologisk tendens til å beskytte seg selv mot opplevde trusler mot selvbildet, selvverd eller sosiale ansikt. Den kan være bevisst eller ubevisst og viser seg i reaksjoner på kritikk, konflikt eller tilbakemelding. Vanlige uttrykk for defensivitet inkluderer benektelse, minimisering, rasjonalisering, skyldfordeling, projeksjon, tilbaketrekking og aggressiv respons.

Årsaker og mekanismer: Defensivitet henger ofte sammen med forsvarsmekanismer i psykoanalytisk tradisjon og kan forsterkes av frykt for ydmykelse, lavt selvbilde eller høy prestasjonspress. Situasjoner som vurderes som truende, spesielt i arbeids- eller læringssammenheng, utløser ofte defensive responser. Individuelle faktorer som personlighet, kultur og tidligere erfaringer spiller også inn.

Konsekvenser: Høyt defensivitet kan redusere mottakelighet for tilbakemelding, læring og problemløsning, og kan gjøre kommunikasjonen mer konfliktdrevet. I noen tilfeller kan konstruktiv defensivitet beskytte mot øyeblikkelig stress, men langsiktig høy defensivitet kan hemme utvikling og samarbeid.

Håndtering og reduksjon: I dialog og terapi legges vekt på å redusere opplevd trussel ved ikke-dømmende språk, å presentere tilbakemelding som observasjon, og å skape psykologisk trygghet. Praktisering av aktiv lytting, empati og konkrete eksempler kan bidra til mindre defensivitet og bedre kommunikasjon.

Defensivitet er relatert til forsvarsmekanismer og tilnærminger som søker å beskytte selvbildet; det er et vanlig og komplekst fenomen som varierer over tid og mellom situasjoner.