celleforlengelse

Celleforlengelse er en vekstprosess der celler øker i lengde. I planter er den en viktig komponent av primærveksten og foregår etter celledeling i meristemvev, særlig i elongasjonssonene rett bak veksttipsene i røtter og skudd. Gjennom celleforlengelse bidrar cellene til organvekst og formutvikling.

Virkemåte og mekanismer: Når celler tar opp vann, øker turgortrykket i vakuolen. For at denne trykkøkningen skal kunne omsettes i faktisk utvidelse av cellen, må celleveggen kunne løsnes og strekkes. Dette skjer blant annet ved at veggen blir surere i området rundt, noe som aktiverer vekstfremmende proteiner som expansiner og andre wall-loosening faktorer. Den åpne veggen tillater cellulose- og hemicellulosenettverket å utvide seg under trykk, mens retningen på elongasjonen i stor grad styres av orienteringen av cellulosemikrofibriller og av cytoskelettet.

Regulering og påvirkningsfaktorer: Elongasjon kontrolleres av hormoner som auxin og gibellin, samt miljøfaktorer som lys, vektorer i jord, vanntilgang og næringsstatus. Utviklingsstadiet bestemmer hvor lenge og hvor mye en celle kan forlenge seg. Celleveggens sammensetning og styrke samt vanntransport og pH-nivåer er sentrale for vekstens omfang og retning.

Betydning og anvendelse: Celleforlengelse driver veksten av røtter, stammer og blader og påvirker planteformen, veksthastighet og avlingen. Forståelse av denne prosessen er viktig i plantebiologi og landbruk, hvor kontroll av vekst og form kan påvirke avkastning og tilpasning til miljøet.

Noter: Begrepet brukes mest i plantefysiologi, men prinsipper om cellers volum- og veggforsterkning finnes også i annen biologisk sammenheng.