causalsuhde

Causalsuhde, eller årsaksforhold, betegner forholdet mellom to hendelser eller variabler der en endring i den ene (årsaken) fører til en endring i den andre (effekten). Slike forhold inngår i forklaringsmodeller som søken etter hva som forårsaket et fenomen, og de ligger ofte til grunn for prediksjon og beslutningstaking. Det som kjennetegner et causalsuhde, er at det er en retning i tid og ofte en underliggende mekanisme som gjør at endringen i årsaken gir endring i effekten. Det er viktig å skille causalsuhde fra korrelasjon: korrelasjon innebærer at to variabler beveger seg sammen, men gir ikke i seg selv bevis for at den ene forårsaker den andre.

Nødvendige og tilstrekkelige årsaker brukes som begreper for å beskrive hvor sterkt en årsak bidrar til en effekt. En nødvendig årsak er en betingelse som må være til stede for at effekten skal inntreffe, men den alene garanterer ikke at effekten oppstår. En tilstrekkelig årsak er en årsak som alene kan føre til effekten, men den trenger ikke alltid være til stede. Ofte er årsaksforhold multifaktorielle, hvor flere faktorer sammen er nødvendig eller tilstrekkelig i kombinasjon med andre forhold.

Metoder for å identifisere causalsuhde omfatter eksperimentelle tilnærminger som randomiserte kontrollerte studier, naturlige eksperimenter og forskningsdesign som reduserer confounding. I observasjonsdata benyttes teknikker som multivariat regresjon, matching, og kausale diagrammer (DAG) samt counterfactual-rammeverk og do-kalkulus for å nærme seg årsaksinfersjon. Causalsuhde er sentralt i vitenskap, politikk og rettsvitenskap, men er alltid gjenstand for vurdering av forutsetninger, metodiske begrensninger og potensielle skjevheter.