blekkpartiklene

Blekkpartiklene er de små partiklene som gir blekk dets farge og andre egenskaper. I moderne blekk kan de være pigmentpartikler, som er faste fargepartikler, eller fargestoffer som er molekyler oppløst i en væske. Pigmentbaserte blekk inneholder partikler i størrelsesorden titalls til hundre nanometer som blir suspenderte i en flytende fase, ofte med dispersjonsmidler og bindemidler. Fargestoffbaserte blekk består av oppløste fargestoffmolekyler.

Partikkelstørrelse og fordeling påvirker dekkevne, opasitet, glans og holdbarhet. Mindre og jevnere partikler gir ofte bedre fargeoverføring og raskere tørking, men krever stabilisering for å forhindre agglomerasjon og sedimentasjon. Stabiliteten oppnås ved bruk av dispersanter, overflateaktive stoffer og kontroll av pH, ionestyrke og viskositet. For blekk som brukes i blekkskrivere, må partikler være små nok til å passere gjennom små dyser og tørke raskt uten å klumpe seg.

Partikkelstørrelse og struktur påvirker optiske egenskaper som spredning av lys, fargemetning og opasitet. Generelt gir pigmentpartikler ofte bedre lysfasthet og tettere farger enn oppløselige fargestoffer, mens fargestoffbaserte blekk kan ha fordeler i lavere viskositet og lavere produksjonskostnader.

Karakterisering av blekkpartikler gjøres ofte ved dynamisk lysspredning for å måle størrelsesfordelingen, og ved elektronmikroskopi for direkte bilder. Zeta-potensialen brukes som et mål på dispersjonens elektrostatiske stabilitet.

Anvendelser omfatter ulike trykkprosesser som offset og serigrafi, samt tekstil- og grafikkapplikasjoner. Når det gjelder sikkerhet og miljø, består pigmenter av mineralbaserte eller organiske forbindelser; enkelte pigmenter kan inneholde spor av tungmetaller eller andre stoffer, og avfall må håndteres i samsvar med gjeldende regler og retningslinjer.