behandlingstimer

Behandlingstimer er en tidsenhet som brukes i helse- og omsorgssektoren for å beskrive den tiden som avsettes til eller brukes på å gi behandling til en pasient eller klient. En behandlingstime kan dekke direkte kontakt under behandling (for eksempel samtaler, terapi, medisinske prosedyrer) samt nødvendige forberedelser, dokumentasjon, oppfølging og administrasjon som er knyttet til behandlingen i en bestemt periode.

Kontekst og bruk varierer mellom sektorene. I kommunale helse- og omsorgstjenester, i spesialisthelsetjenesten og i privat praksis brukes behandlingstimer i budsjettering, rapportering og avtaleverk for å planlegge kapasitet og måle produktivitet. Antall behandlingstimer per pasient eller per behandlingstype registreres ofte og summeres for å vurdere ventetider, bemanning og ressursbruk. Begrepet brukes også i implementering av tidsbaserte betalingsmodeller og kvalitetsstyring.

Beregningsgrunnlag og praksis kan variere. Behandlingstimer kan være estimert i planleggingsfasen og senere registrert som faktisk brukt. Forskjeller i forhold mellom direkte behandling og tilhørende aktiviteter (forberedelser, dokumentasjon, journalføring) avhenger av sektor, virksomhet og tariffavtaler.

Betydning og konsekvenser. For pasienter påvirker tilgjengeligheten og ventetiden hvor mye behandling som kan gjennomføres innenfor en given periode. For leverandører påvirker antall behandlingstimer bemanning, logistikk og kvalitetssikring. Behandlingstimer fungerer som et verktøy for planlegging, oppfølging og evaluering av tjenestekvalitet.