balansekapasiteten

Balansekapasiteten er den kapasiteten som er tilgjengelig i kraftsystemet for å balansere produksjon og forbruk i sanntid. Den brukes for å rette opp avvik mellom forespeilet (planlagt) og faktisk levering av elektrisitet, og dermed opprettholde systembalanse og frekvensen rundt nivået forventet i 50 Hz. Kapasiteten kan komme fra ulike fleksible ressurser: generasjon som raskt kan øke eller redusere produksjonen, etterspørselsfleksibilitet (demand response), energilagring og i noen tilfeller reservekapasitet som kan aktiveres ved behov.

Tilgang til balansekapasiteten organiseres normalt av nettsystemets operatør eller balanseansvarlig i det regionale strømnettet. Markedet for balanse gir aktører mulighet til å tilby kapasitet eller fleksibilitet, og systemansvarlig kan aktivere denne kapasiteten når sanntidsbalansen trengs. Betalingen består ofte av en kapasitetshonorar for tilgjengelighet og en betaling for aktivert energi når kapasiteten faktisk aktiveres.

Balansekapasiteten måles og avregnes basert på nøyaktige måledata, og regnskapsføres gjennom balanseavregningen etter fastsatte regler i regionen. Prinsippet er felles: å sikre leveringssikkerhet, prisstabilitet og nettets pålitelighet gjennom fleksibilitet i responsen. Regulering og praksis varierer mellom land, men målet er å støtte et stabilt og effektivt kraftmarked.

Økende andel intermittent fornybar energi og økt bruk av etterspørselsfleksibilitet gjør balansekapasiteten stadig viktigere. Utviklingen inkluderer bedre markedsdesign, digitalisering og grensekryssende balansehandel i nordiske og europeiske markeder, samt økt fokus på å integrere lagring og fleksibelt forbruk i balanseprosesser.