automatiseringslogikk

Automatiseringslogikk er logikken som styrer automatiserte prosesser, ofte i industrielle styringssystemer, produksjonslinjer, bygg- og energisektoren, eller programvarebaserte automatiseringsløsninger. Den beskriver hvordan sensorinformasjon omdannes til passende handlinger via aktuelle utganger, og hvordan beslutninger tas under ulike forhold for å oppnå mål som effektivitet, sikkerhet og pålitelighet.

I praksis omfatter automatiseringslogikk ofte regelbasert beslutninglogikk, tilstandsmaskin, kontrollstrategier og feedbackløkker. Den implementeres vanligvis i felt- eller programvarebaserte styringssystemer som PLC-er (programmable logic controllers), SCADA-systemer og industrielle automasjonsrammeverk. Vanlige programmeringsmetoder inkluderer ladder logic, funksjonsblokdiagram (function block), strukturert tekst og sekvensielle funksjonstabeller, i samsvar med IEC 61131-3. Eventdrevet logikk brukes også for å styre reagerende hendelser og operasjonsrekkefølge.

Nøkkelkomponenter i automatiseringslogikk er sensorinformasjon, aktuatorer, kontrollsløyfer (for eksempel på/off-kontroll eller PID-kontroll), feilhåndtering og overvåking. Designtilnærminger vektlegger pålitelighet, determinisme og sanntidskrav, ofte kombinert med tester, simulering og digitale tvillinger for validering før implementering i feltet.

Områder som bruker automatiseringslogikk inkluderer produksjon og prosessindustri, bygningsautomasjon, robotisert produksjon og programvarestyring. En enkel illustrasjon er en termostat som bruker on/off-kontroll for å regulere varmekilden basert på målt temperatur, eller et samlebåndsområde som styrer transportører etter behov.