atmosfæreegenskaper

Atmosfæreegenskaper refererer til de fysiske, kjemiske og optiske kjennetegn ved jordens atmosfære, som påvirker vær, klima og liv. De viktigste aspektene er sammensetning, trykk og temperatur, fuktighet, og hvordan lufta oppfører seg og interagerer med stråling og partikler.

Sammensetning og tetthet. Lufta består hovedsakelig av nitrogen (ca. 78%), oksygen (ca. 21%), argon og andre sporstoffer, samt karbondioksid som varierer. Mengden vanndamp varierer sterkt med plass og tid og kan utgjøre opp til noen få prosent av volumet i fuktige forhold. Trykk og tetthet faller med høyden; ved havnivå er standardtrykket omtrent 1013 hPa og tettheten ca. 1,225 kg/m3 ved 15 °C. Den gjennomsnittlige molmassen til luft er nær 29 g/mol.

Fysiske egenskaper. Temperaturforholdene varierer med høyde. Troposfæren er hvor værfenomener oppstår, og har en gjennomsnittlig lapse rate på omtrent -6,5 °C per kilometer. Temperatur varierer også med bredde og sesong. Luftas viskositet og termisk ledningsevne er relativt små, men avgjørende for transport av varme og materie i atmosfæren. Lydhastigheten er omtrent 343 m/s ved 20 °C. Luftens optiske egenskaper avhenger av oppholdet av vanndamp og aerosoler; refraktiv indeks for tørr luft ved synlig stråling er ca. 1,0003.

Optiske og kjemiske egenskaper. Rayleigh‑spredning gir blå himmel og røde solnedganger, mens aerosoler og skyer påvirker fargetone og klarhet. Grønnehousegasser som karbondioksid og vanndamp absorberer innover i infrarød stråling, noe som bidrar til drivhuseffekten. Ozonlaget i stratosfæren beskytter mot skadelig ultrafiolett stråling.

Strukturer og målinger. Atmosfæren deles inn i troposfære, stratosfære, mesosfære og termosfære (og eksposfære). Standardatmosfærer som ISA gir referanseprofiler for temperatur, trykk og tetthet. Målinger skjer med barometre, radiosonder, satellitter og LIDAR, og brukes i meteorologi og klimaforskning for å forstå værutvikling og strålingstilstander.

Betydning. Egenskapene påvirker vær, klima, luftkvalitet og tekniske systemer som flytrafikk og kommunikasjon, og er grunnleggende for studier av atmosfærisk kjemi, energieffektivitet og miljøpolitikk.