arealdekning

Arealdekning er et begrep som beskriver hvilke geografiske områder en tjeneste er tilgjengelig i og hvor brukerne kan forvente tilfredsstillende ytelse. Begrepet brukes særlig om trådløse nettverk, kringkasting og andre kommunikasjons- og varslingssystemer. Arealdekning omfatter både geografisk dekning (hvor stort område som dekkes) og befolkningsdekning (hypotetisk andel av befolkningen innenfor dekningsgrensen).

Dekning måles og presenteres på kart som viser hvor signalet oppfyller krav til kvalitet og hastighet. Resultatene kommer ofte fra modellbaserte beregninger, felttester og innsamling av brukerdata. Dekning kan uttrykkes som prosentandel av geografisk område, prosentandel av befolkningen, eller som konkrete verdier for signalnivå (for eksempel dBm eller SINR) og tilgjengelig båndbredde.

Flere faktorer påvirker arealdekning. Frekvensbånd og teknologi (f.eks. 4G/LTE, 5G NR) spiller en viktig rolle, liksom overføringskraft, høyde og plassering av antenner, topografi, bygninger, vegetasjon og værforhold. Kapasitetsbehov og interferenser mellom celler påvirker også dekningen, spesielt i tetthet og tette byområder.

Bruken av arealdekning varierer mellom sektorer. For publikum og forbrukere vurderes ofte dekning i forhold til tilgjengelighet og kvalitet, mens operatører og myndigheter bruker arealdekning i planlegging, lisensiering og utbyggingskrav. Dekningskart og rapporter er viktige verktøy for beslutninger om videre utbygging og oppgradering av nettverk.