antiseptikler

Antiseptikler er antimikrobielle substanser som påføres levende vev, som hud, for å redusere sannsynligheten for infeksjon. De virker ved å drepe eller hemme veksten av mikroorganismer som bakterier, virus og sopp. Antiseptikler er forskjellige fra desinfeksjonsmidler, som er laget for å brukes på ikke-levende objekter.

Bruken av antiseptikler har en lang historie, med tidlige eksempler som bruk av vin og oljer for sårpleie. Moderne antiseptiske midler ble utviklet på 1800-tallet, mye takket være arbeidet til pionerer som Joseph Lister, som demonstrerte fordelene ved å bruke karbolsyre for å sterilisere kirurgiske instrumenter og sår. Dette reduserte drastisk antall infeksjoner og dødsfall etter operasjoner.

Vanlige eksempler på antiseptiske midler inkluderer alkohol (som isopropanol og etanol), klorheksidin, jod, hydrogenperoksid og ulike kvartære ammoniumforbindelser. Disse finnes i en rekke produkter som hånddesinfeksjonsmidler, sårrens, munnskyllevann og hudpreparater. Valget av antiseptikum avhenger av tiltenkt bruk, pasientens tilstand og den spesifikke mikroorganismen som skal bekjempes.

Selv om antiseptikler er svært nyttige for å forhindre infeksjoner, kan de også ha bivirkninger. Noen kan forårsake hudirritasjon, allergiske reaksjoner eller i sjeldne tilfeller systemiske effekter. Overdreven eller ukorrekt bruk kan også bidra til utviklingen av resistens hos mikroorganismer. Derfor er det viktig å følge bruksanvisningen og råd fra helsepersonell.