ansiktsbevegelser

Ansiktsbevegelser er frivillige og ufrivillige muskelbevegelser i ansiktet som brukes i menneskelig kommunikasjon og følelsesuttrykk. De viktigste musklene ligger i ansiktet og styres av nervus facialis (kranial nerve VII). Bevegelsene omfatter heving av bryn, lukking og åpning av øynene, rynking av pannen, samt bevegelse av munnviker og kinn.

Fra et neurofysiologisk perspektiv har den øvre delen av ansiktet vanligvis bilateral kontroll fra begge hjernehalvdelene, mens den nedre delen ofte styres av den motsatte hemisfæren. Ved en UMN-lesjon (overliggende motorbaner) kan pannebevegelser være mindre påvirket mens munn- og øyebevegelse ofte blir tydelig svakere på motsatt side. Ved skade på ansiktsnerven (LMN-lesjon) blir hele ansiktet på den berørte siden lammet.

Ansiktsuttrykk deles ofte inn i spontane/emotive uttrykk og frivillige uttrykk. Ekte eller Duchenne-smil involverer både munnens muskler og øyets krumning (orbicularis oculi), mens et posed-smil ofte mangler denne øyekontrakjonen. For å studere og kode ansiktsbevegelser brukes systemet Facial Action Coding System (FACS), som beskriver bevegelser som spesifikke ansiktsaksjoner kalt Action Units (AUs).

Kulturelt og utviklingsmessig spiller ansiktsbevegelser en sentral rolle i sosial interaksjon og kommunikasjon. Nyfødte viser tidlige ansiktsbevegelser, og rundt 6–8 uker utvikles sosialt smil som respons på ansiktskontakt. Forskning antyder universelle trekk ved gjenkjennelse av grunnleggende uttrykk, selv om tolkningen av nyanser kan påvirkes av kontekst og kultur.