krumning

Krumning er et norsk ord som vanligvis oversettes til curvature eller bending på engelsk. Det beskriver hvor mye en kurve eller en flate bøyes ut av en rett linje eller et flatt plan. Begrepet brukes både i dagligtale og i fagfelt som geometri, fysikk, geologi og ingeniørfag.

I matematikk betegner krumning hvor raskt retningen til en kurve endres langs kurven. For en plan kurve parameterisert etter arklengde s har man krumning κ = dθ/ds, hvor θ er tangenten. En sirkel har konstant krumning 1/R, mens en rett linje har krumning 0. For flater beskriver krumning hvordan flatens overflate bøyes i rommet i ulike retninger.

I ingeniørfag og fysikk beskriver krumning hvordan en bøyet struktur deformeres under belastning. I enkel bjelleteori er krumningen ofte tilnærmet lik M/(EI), der M er bøyningsmomentet, E er elastisitetsmodulen og I tverrsnittsarealets moment. Krumning påvirker spenninger, deformasjon og stabilitet under last.

I geologi betegner krumning av lag folding som følge av tektoniske krefter. Lag kan bøye seg til anticlines og synclines med varierende kurvedata, og slike krumme lag gir landskapstrekk og påvirker forekomster av ressurser som olje og vann.

Etymologi: ordet stammer fra norrønt og er nært beslektet med andre skandinaviske språk. I dag brukes krumning bredt i både dagligtale og fagterminologi.

Se også: curvature, bending, radius of curvature, fold, differential geometry.