annotasjon

Annotasjon er handlingen å legge til kommentarar, forklaringar eller metadata til eit eksisterande materiale for å gjere innhaldet tydlegare, søkbare eller betre eigna til vidare bruk. Ordet kjem frå latin annotare, som betyr å merke eller merke seg. I eit breitt perspektiv inkluderer annotasjon både tekstarlege notesar og tekniske merkingar.

I litteratur og akademisk arbeid skjer annotasjon som fotnotar, sluttnotar, margnote og leksikalske eller språklige annotasjonar som viser forklaringar, referansar eller språklege kommentarar. I skriftleg og digitalt materiale blir annotasjonar brukt for å ekstrahere struktur, oversette betyding eller kartlegge forhold mellom delar av ein tekst. I språkteknologi og korpuslingvistikk blir tekster annosert med leimarker som syntaks, semantikk eller språkkodar.

I informatikk og databehandling finn ein også begrepet annotasjon i form av kommentartekster i kjeldekode eller inline kommentarar. Dataannotasjon inneber merkevare eller etikettar av data (for eksempel bilete, lyd eller tekst) for maskinlæring og kunstig intelligens, slik at modellane kan lære av merkte eksemplar. Dette krev ofte eit klart annotasjonsskjemat og kvalitetssikring som mellombels inter-annotator-avtale.

Verktøy og standardar er viktige i annotasjonsarbeid. Kjende tilnærmingar inneber bruk av tei-skjema eller eigne annotasjonsskjemata, og i bilete- eller lyddata ligg merking som etikettar, grensar og tidsstempel. Kvalitet oppnås gjennom klar dokumentasjon, treningsing og regelmessig vurdering.

Se også: fotnot, margnot, kommentar, metadata, TEI, dataannotasjon.