andrespråksinnlæring

Andrespråksinnlæring, eller andrespråkslæring, er studiet av hvordan mennesker lærer et språk som ikke er morsmålet. Det inkluderer både tilegnelse gjennom formell undervisning og gjennom naturlig bruk i sosiale situasjoner, og fokuserer på hvordan ferdigheter i et andrespråk utvikler seg over tid — inklusive ordforråd, grammatikk, uttale og pragmatiske ferdigheter.

Forskningen innen SLA byr på flere teoretiske retninger. Tradisjonelle atferdsbaserte rammer så på språklæring som et resultat av vaneslående praksis, mens moderne tilnærminger vektlegger kognitive prosesser som oppmerksomhet, hukommelse og språklig interaksjon. Krashens Monitor Model understreker at forståelig input er nødvendig for språkutvikling, og at affektive faktorer som motivasjon og angst påvirker læringen. Swains output-hypotese hevder at produksjon av språk i interaksjon bidrar til å teste og reforhandle kunnskap. Sosialkulturelle perspektiver legger vekt på interaksjon og veiledning i elevens nærmeste utviklingsområde (ZPD) som sentrale drivkrefter.

Viktige faktorer som påvirker SLA inkluderer alder ved tilegnelse, motivasjon, holdninger, morsmålets struktur i forhold til målspråket, samt mengde og kvalitet på input og muligheter for interaksjon og tilbakemelding. Utfall måles i ferdighetsnivåer på ulike språkferdigheter og i pragmatiske kvaliteter. Undervisningens implikasjoner fokuserer ofte på kommunikativ tilnærming, autentiske situasjoner, eksplisitte tilbakemeldinger og støtte til å utvikle både flyt og nøyaktighet.