Zerotrusttilnærminger

Zerotrusttilnærminger er et sikkerhetsparadigme som antar at ingen entitet eller forespørsel automatisk kan få tilgang til ressurser, uansett hvor forespørselen kommer fra. Tilgangen må derfor alltid verifiseres, autentiseres og vurderes på nytt i riktig kontekst. Målet er å redusere risiko for lekkasjer og lateral bevegelse selv i skytunge og hybride miljøer.

Hovedprinsippene i zerotrust inkluderer å verifisere eksplisitt, bruke minste privilegium, anta kompromiss og alltid anta behov for kontinuerlig overvåkning. Beslutninger om tilgang baseres på identitet, enhet, applikasjon, data-attributter og kontekst som tidsbegrensning, lokasjon og sikkerhetsstatus. Nettsikkerhet bygges ofte rundt mikrosegmentering og policybasert tilgang, slik at bevilgninger gjelder spesifikke ressurser og ikke hele nettverket.

Nøkkelkomponenter og teknologier som ofte inngår i zerotrusttilnærminger, er identitets- og tilgangsstyring (IAM) med multifaktorautentisering, enhetshelse og kontekstbasert vurdering av autentisering, tilgangsstyring på applikasjonsnivå og mikrosegmentering av nettverk og applikasjoner. Kryptering, kontinuerlig overvåking, hendelseshåndtering og programvaretilgangskontroller spiller også viktige roller. Implementeringen krever ofte samarbeid mellom identitet, sikkerhet, utvikling og drift, samt automatisering og sikkerhetsinnsats i hele livssyklusen.

Fordeler inkluderer redusert risiko for lateral bevegelse, bedre synlighet og kontroll i sky- og multimiljøer, samt styrket vern av sensitive data. Utfordringer omfatter kompleksitet, kostnader, integrasjon med eldre systemer og potensielt redusert brukeropplevelse hvis ikke implementeringen er smidig. Anbefalte rammeverk inkluderer NIST SP 800-207 Zero Trust Architecture og andre standarder som vektlegger kontroller og kontinuerlig evaluering. Zerotrusttilnærminger er ikke en ferdig løsning, men en sikkerhetsmodell som må tilpasses virksomhetens behov og risiko.