sikkerhetsmodell

En sikkerhetsmodell er et formelt rammeverk for å beskrive og analysere sikkerhetspolicyer og hvordan disse politikene håndheves i et informasjonssystem. Den angir hvem som har rett til hvilke ressurser, hvordan tillatelser deles og fordeles, hvilke prinsipper som styrer informasjonsflyt mellom deler av systemet, og hvilke konsekvenser som følger av brudd på policyene.

En sikkerhetsmodell består typisk av aktører og ressurser, en policy for tilgang og flyt av informasjon, regler som beskriver hva som er tillatt, samt mekanismer som håndhever reglene og en metode for verifikasjon og etterlevelse. Den gir et analytisk grunnlag for å vurdere sikkerheten i systemdesign og drift, og den kan brukes som referanse ved implementering og evaluering av sikkerhetsløsninger.

Vanlige typer inkluderer tilgangskontrollmodeller som MAC (mandatory access control), DAC (discretionary access control) og RBAC (role-based access control); og informasjonssflytsmodeller som Bell-LaPadula for konfidensialitet og Biba for integritet. Andre modeller som Clark-Wilson og Chinese Wall fokuserer på integritet eller konflikt av interesse, mens lattice-baserte tilnærminger beskriver tillatte informasjonsflyt mellom sikkerhetsnivåer.

Bruk og begrensninger: Sikkerhetsmodeller brukes i operativsystemer, databaser, nettverk og skytjenester for å begrense tilgang og sikre korrekt informasjonsflyt. Begrensninger inkluderer kompleksitet ved implementering, behov for presis policyformulering, og utfordringer i dynamiske miljøer der aktører og ressurser endres ofte.

Se også sikkerhetsarkitektur, tilgangskontroll, policy og etterlevelse.