Væskevæskeekstraksjon

Væskevæskeekstraksjon, ofte kalt likvid–likvid ektraksjon, er en kjemisk separasjonsprosess der et løst stoff fordeles mellom to immiscible væsker. Ofte er det en vannbasert fase og en organisk fase, og solutets solubilitetsforskjeller mellom de to fasene avgjør hvor mye av stoffet som flyttes over.

Grunnprinsippet er at løpet av oppløsningsbalansen når likevekt mellom fasene, uttrykt ved fordelingen eller distribusjonskoeffisienten. Distribusjonskoeffisienten D beskriver forholdet mellom konsentrasjonen av stoffet i den organiske fasen og i den vannbaserte fasen ved likevekt. Ved å variere faseforholdet, pH, temperatur og valget av løsningsmiddel kan man styre hvor mye av stoffet som flyttes til den ønskede fasen. pH-kontroll er ofte viktig for å endre solutenes ioniseringsgrad og dermed deres fordeling.

Prosessen består vanligvis av kontakt av fasene for massetransport og deretter separasjon av fasene. I batchprosesser brukes separasjonskolber eller separasjonskolonner, mens i kontinuerlige prosesser brukes flytende-mengdedeler som mixer-settler eller roterende disk-kontaktorer. Flere trinn eller motstrøms (countercurrent) oppsett gir høyere uttak.

Vanlige anvendelser inkluderer rensing og ønsket isolasjon i analytisk kjemi (prøvepreparasjon), metallutvinning og farmasøytisk produksjon. Viktige hensyn er valg av immiscible væsker, løsemidlets toksisitet og miljøpåvirkning, emulsjoner, og behov for avlesing eller back-extraction for å få ut solutet fra den organiske fasen.

Begrensninger inkluderer emulgering, krav til komplementære trinn for fullstendig uttrekk og potensielt høye løsemiddelforbruk.