løsemidlets

Løsemidler er væsker som brukes til å løse opp og fjerne andre stoffer, og som ofte danner grunnlaget i produkter og prosesser som maling, lakk, rengjøring og produksjon av kjemikalier. De har generelt lav viskositet og høy damptrykk, noe som gjør at de fordamper lett ved romtemperatur og gir en nødvendig arbeidsfase i mange anvendelser.

Organiske løsemidler står for de fleste kommersielle løsemidler. De deles mellom polare og ikke-polare forbindelser: ikke-polare hydrokarboner som heksan og heptan; aromatiske forbindelser som toluen og xylen; halogenerte løsemidler som tetrachloretylen; og polare midler som aceton, metanol, etanol og etylacetat samt ethers. Vann brukes også som løsemiddel i vannbaserte systemer, men har helt andre egenskaper.

Fysiske egenskaper og risiko: Løsemidler kjennetegnes av flammbarhet, lukt og varierende toksisitet. Mange er flyktige organiske forbindelser (VOC) som bidrar til luftforurensning. Eksponering kan påvirke hud, øyne og luftveier; langvarig eller høy doseeksponering kan være helseskadelig. Bruk krever god ventilasjon og riktig oppbevaring i lukkede beholdere.

Miljø og regulering: Løsemidler kan forårsake jord- og vannforurensning ved lekasje eller avdamping. Avfallshåndtering og resirkulering er viktig. Reguleringer som REACH og CLP i EU samt norske krav styrer klassifisering og merking av farer. Tiltak inkluderer substitusjon med mindre giftige eller grønnere løsemidler og bruk av vannbaserte systemer.

Bruksområder: Løsemidler brukes i malings- og lakkindustrien, rengjøring, plast- og elektronikkproduksjon og farmasøytisk industri.