Grunnprinsippet

Grunnprinsippet er et begrep som brukes i norsk språk for å betegne et grunnleggende, universelt prinsipp som ligger til grunn for et system, en praksis eller en organisasjon. Ordet består av grunn- og prinsipp og anvendes i fagfelt som jus, statsvitenskap, etikk og forvaltningspraksis.

I praksis beskriver grunnprinsippet en overordnet retning eller norm som ikke utgjør en konkret regel, men gir rammer for tolkning, beslutning og utvikling. Det fungerer som et referansepunkt når konkrete regler eller tiltak skal vurderes for om de er i samsvar med den underliggende verdigrunnlaget.

Innen jus og forvaltningsrett brukes begrepet for å uttrykke kjerneverdier som rettssikkerhet, maktfordeling, likhet for loven og proporsjonalitet. I styring og organisatorisk utvikling fungerer det som en kompass som sikrer konsekvens, ansvarlighet og åpenhet i beslutninger og tiltak.

Grunnprinsippet er ofte fleksibelt og kan variere mellom jurisdiksjoner og fagområder. Det kan være nedfelt i konstitusjoner, lover eller organisatoriske policyer, men blir hovedsakelig tolket og anvendt av domstoler, forvaltningsmyndigheter og ledere når konkrete regler må avveies og tilpasses nye situasjoner.