Vulnerabiliteter

Vulnerabiliteter refererer til svakheter eller sårbarheter i et system som kan utnyttes av skadelige aktører for å oppnå uautorisert tilgang, tap av data, eller forstyrrelser av tjenesten. Begrepet brukes i bred forstand og dekker tekniske, organisatoriske og menneskelige forhold. I en IT-sammenheng beskriver det ofte feil i programvare, maskinvare, nettverk eller systemkonfigurasjoner som kan muliggjøre brudd på konfidensialitet, integritet eller tilgjengelighet.

Typer av sårbarheter inkluderer tekniske feil i programvare (for eksempel bufferoverflow eller injeksjonsfeil), svakheter i autentisering og tilgangskontroll, misconfigurerte systemer og utilstrekkelig kryptering. Menneskelige sårbarheter omfatter sosial manipulasjon og feil i opplæring eller bevissthet. Fysiske sårbarheter kan oppstå ved utilstrekkelig fysisk sikkerhet eller svake prosessrutiner. Leverandør- eller forsyningskjede-sårbarheter oppstår når komponenter eller tjenester fra tredjeparter introduserer risiko.

Håndtering av vulnerabiliteter innebærer identifikasjon (gjennom sårbarhetsanalyser, penetrasjonstesting og kodegjennomgang), vurdering av risiko (frekvens og konsekvens), og implementering av tiltak som patching, hardening, minste privilegium og segmentering. Vanlige rammeverk og målinger, som CVSS, brukes til å rangere alvorlighetsgrad. Disposisjon og ansvarlighet inkluderer også varslings- og offentliggjøringsprosesser samt kontinuerlig overvåking og verifisering av at tiltakene virker. Forbedring av sårbarhetsstyring er sentralt for å redusere risikoen for angrep og skader.