Vindhastighetene

Vindhastighetene, eller vindhastigheter, beskriver hvor raskt luftmassene beveger seg over jordoverflaten. Den vanligste måleenheten er meter per sekund (m/s), men vind kan også oppgis i kilometer per time (km/h) eller knop. Vindhastighetene måles ofte ved en standard høyde på 10 meter over bakken med et anemometer. Begrepet skiller mellom vedvarende vind (sustained wind), som angir gjennomsnittlig hastighet over en bestemt tidsperiode, og vindtopper eller vindkast (gusts), som er kortvarige hastighetsøkninger.

Faktorer som bestemmer vindhastighetene er trykkgradienter mellom områder med ulik lufttrykk, jordens rotasjon (Corioliseffekten), terreng og overflatens ruhet samt atmosfærisk stabilitet. Nær bakken reduseres vindhastigheten av friksjon, mens høyere opp kan vindene være sterkere, spesielt i nærheten av jetstrømmer i de øvre delene av troposfæren. Lokale forhold som kystnære effekter, fjellpass og daler kan skape betydelige variasjoner i vindhastighetene over korte avstander og tidsrom.

Variasjoner i vindhastighet er vanlige mellom årstider og geografiske områder. Fenomener som land- og sjøvind, katabatiske vinder i fjellområder og foehn-vinder kan skape kraftige eller uforutsigbare vindforhold i bestemte områder.

Anvendelser: Kunnskap om vindhastigheter er avgjørende i værvarsling, transport og sikkerhet innen luftfart og sjøfart, bygg- og anleggsplanlegging, og spesielt innen vindkraft, hvor både gjennomsnitts- og toppevinder inngår i produksjons- og plasseringsevalueringer.

Kilder og målemetoder: Offentlige meteorologiske etater samler vinddata fra stasjoner, radar og satellitter, i tillegg til modellbaserte vindfelt fra numeriske værprognoser.