Verifikasjons

Verifikasjons er et begrep som brukes i en rekke fagområder for å beskrive prosessen med å bekrefte gyldigheten, nøyaktigheten eller påliteligheten til data, påstander, systemer eller prosedyrer. Begrepet er avledet fra verbet «verifisere», som betyr å kontrollere eller påvise at noe er korrekt. Innenfor hvert fagfelt kan metoder og krav til verifikasjon variere, men de deler ofte felles mål om å redusere usikkerhet og sikre kvalitet.

I informasjonsteknologi refererer verifikasjon til evaluering av programvare eller maskinvare for å fastslå at de oppfyller spesifikasjonene som er definert i designfasen. Dette skjer typisk gjennom testing, gjennomgang av kode, eller formell verifikasjon ved bruk av matematiske bevis. Verifikasjon skiller seg fra validering, som handler om å bekrefte at et system tilfredsstiller brukerens faktiske behov.

Innenfor vitenskapelige metoder er verifikasjon en del av replikasjonsprosessen, der eksperimentelle resultater gjentas for å bekrefte påliteligheten av funnene. I statistikk anvendes verifikasjon for å kontrollere at analyser er korrekte, for eksempel ved å sjekke for feil i datasett eller i beregningsalgoritmer.

I juridisk og administrativ sammenheng benyttes verifikasjonsprosesser for å sikre at dokumenter, identiteter eller transaksjoner er autentiske. Eksempler inkluderer identitetsverifikasjon ved banktjenester, bakgrunnssjekker ved ansettelser, og verifisering av digitale signaturer.

I samfunnet generelt er verifikasjon et sentralt middel for å opprettholde tillit, enten det gjelder nyhetskilder, offentlige registre eller sosiale medieplattformer. Gjennom klare prosedyrer og uavhengig kontroll bidrar verifikasjon til å forhindre feilinformasjon, svindel og andre former for misbruk.