Velgeradferd

Velgeradferd er studiet av hvordan enkeltpersoner avgjør hvem de stemmer på i valg, samt de mønstrene i stemmegivning som finnes i en befolkning. Faget er tverrfaglig og kobler politisk vitenskap til psykologi, sosiologi og opinionforskning for å forklare hvorfor velgere velger som de gjør og hvordan stemmeatferden endrer seg over tid.

Teorier om velgeradferd omfatter flere tilnærminger. Rasjonell valgteori antar at velgere handler ut fra en vurdering av nytte og kostnader, og søker å maksimere politisk gevinst basert på forventet utbytte. Den sosiologiske tilnærmingen, ofte referert til som Michigan-modellen, vektlegger langvarig partisidentifikasjon og sosialisering i familie og samfunn som grunnlag for stemmevalgene. Psykologiske tilnærminger fokuserer på attityder, emosjoner og kognitivt her wir sikter på å forklare raskere beslutninger ved bruk av heuristikker og stemmedesign.

Viktige determinanter for velgeradferd inkluderer partisidentifikasjon, sakspørsmål og partiets eller kandidatens posisjoner, retrospektiv evaluering av regjeringens ytelse, kandidatkvalifikasjoner, samt demografiske faktorer som alder, utdanning, inntekt, kjønn og etnisk bakgrunn. Regionale og religiøse faktorer samt medieeksponering og kampanjeeffekter spiller også betydelige roller.

Metodisk benyttes surveyundersøkelser, paneldata, exit polls og eksperimentelle tilnærminger for å avdekke årsaksforhold og korrelasjoner. Trender i velgeradferd varierer mellom land, påvirket av valgsystemer, politisk kultur og medieklima; i noen land har lojaliteten til partier stabilisert seg eller svekket seg, mens andre steder har økt vekt på sakspørsmål og prospektive vurderinger av politiske alternativer. Begrensninger inkluderer målefeil, sosial ønskeligitet og utfordringer med å trekke kausale konklusjoner i komplekse politiske beslutningsprosesser.