Varmepumpa

Varmepumpa er en enhet som flytter varme fra et kildeområde til et målområde ved hjelp av et kjølemedium som sirkulerer i en kompresjons- og ekspansjonssyklus. Den brukes primært til oppvarming av bygg og varmtvann, men kan også levere kjøling i sommerhalvåret ved reversering av syklusen. Driftsprinsippet gjør at den utnytter lavgradig varme fra ute- eller jord- og vannkilder.

Det finnes flere typer: luft-til-luft, luft-til-vann, jordvarme (grunnvarme) og vann-til-vann. Valg av type påvirker hvordan varmen distribueres i bygningen og installasjonskostnadene. Effektiviteten avhenger av kildeks temperatur; kaldere ute gir lavere COP, selv om moderne systemer har lavere energiforbruk pr. varmeenhet.

Ytelse måles ofte i COP (koeffisient av ytelse) og SPF (sesongmessig ytelse). Vanlige COP-verdier ligger omkring 3–5 under normale forhold. Varmepumpa bruker elektrisitet for kompressor og vifter, men gir betydelig energibesparelse sammenlignet med direkte elektrisk oppvarming. Mange modeller støtter vannbåren oppvarming og gulv- eller radiatorvarme.

Installasjon og plassering er viktig. Riktig dimensjonering, akustikk og tilgang til varmekilde påvirker ytelsen. Luft-til-luft-modeller er ofte rimeligere og raske å sette i gang, mens jord- og vannbaserte systemer gir jevnere varme, men krever mer plass og kostnad.

Miljø og vedlikehold: moderne varmepumper bruker kjølemedier med lavt globalt oppvarmingspotensial (GWP). Regelmessig service og lekkasjekontroll sikrer sikkerhet og effektivitet. Når elektrisiteten kommer fra fornybar kilde, reduseres samlede klimagassutslipp betydelig.