lekkasjekontroll

Lekkasjekontroll er en systematisk prosess for å oppdage lekkasjer i en komponent eller et system og å vurdere lekkasjegraden. Målet er å sikre integritet, forebygge ytelsesforringelser og kontaminasjon, samt å oppfylle relevante krav og standarder. Lekkasjekontroll brukes i en rekke industrier, blant annet bil- og flyindustri, HVAC, vann- og prosessanlegg, medisinsk utstyr og elektronikk.

Prosessen følger ofte en tydelig plan: kartlegging av krav og akseptkriterier, valg av passende testmetode, forberedelse av objektet, oppnåelse av testtilstand (for eksempel trykk eller vakuum), gjennomføring av måling og tolkning av resultater, dokumentasjon og avviksbehandling. Viktige områder er pålitelighet i målingene, sporbarhet av utstyr og tydelig kommunisering av om objektet består testen eller må omarbeides.

Vanlige metoder inkluderer trykkfall eller trykkfallstest, vakuumtest, heliumleaktest ved masseseparasjon eller sniffer, og tracer-gassmetoder med gasser som helium eller SF6. For mindre apparater brukes også bobleteknikk i vannbaserte tester. Hver metode har ulike sensivitetsnivåer, fordeler og begrensninger, og valget avhenger av type system, størrelse og operative forhold. Resultatene presenteres som lekkasjehastighet eller relaterte mål, vurdert opp mot fastsatte akseptkriterier.

Kvalitet og dokumentasjon er sentralt: testprotokoll, kalibrerte måleinstrumenter, sporbar papirer og en sporbar godkjenningsprosess. Begrensninger som sensorfølsomhet, testens påvirkning på systemet og sikkerhetsaspekter må vurderes, og tester bør alltid gjennomføres i samsvar med gjeldende forskrifter og standarder.