Varmeinnhold

Varmeinnhold betegner den totale mengden termisk energi som er lagret i et system eller en substans ved en gitt tilstand. Det kan forstås som energien som kan frigjøres eller absorberes som varme når systemet endrer tilstand mot et referansestell, og er derfor et tilstandsfunksjon i termodynamikken. Begrepet brukes i ulike sammenhenger, blant annet i fysikk, kjemi, energi- og ingeniørfag, samt i klimaforskning og næringsmiddelindustrien.

I termodynamiske termer er varmeinnhold ofte knyttet til entalpi, H, eller til den indre energien, U. For en lukket reaksjon kan entalpiendringen ΔH være lik den globale mengden varme som tilføres eller fjernes ved konstant trykk. For ideelle gasser avhenger entalpi primært av temperatur, slik at dH = Cp dT. Enhetene for varmeinnhold er joule (J), og ofte rapporteres det per mol (J/mol) eller per kilogram (J/kg), avhengig av anvendelsen.

Verdier av varmeinnhold avhenger av referansetilstanden og kan derfor være absolutte eller relative. I praksis brukes ofte forskjellige standarder for referanse, spesielt når man vurderer energien som frigjøres ved forbrenning av drivstoff. I slike sammenhenger skilles det mellom høy og lavere oppvarmingsverdi (HHV/LHV), der vannets tilstand i dampfase påvirker det totale frigjorte varmen.

Praktiske bruksområder inkluderer beregning av energiinnhold i varmeakkumulatorer, vurdering av klimatiske energibudsjett (for eksempel havets eller atmosfærens varmeinnhold), og beregning av kaloriforbruk i næringsmidler og drivstoff. Eksempelvis har vann spesifikke faseendringsentalpier, som entalpi av fusjon og fordamping, som markerer betydelige endringer i varmeinnhold ved faseoverganger.