Vannfallsbaserte

Vannfallsbaserte beskriver en tilnærming eller metode som følger vannfallsmodellen i utviklingsprosjekter, spesielt innenfor programvare, bygg eller produksjon. Den kjennetegnes av en lineær, sekvensiell progresjon gjennom tydelig definerte faser: kravinnhenting og spesifikasjon, system- og arkitekturdesign, implementering, testing og kvalitetssikring, utrulling og til slutt vedlikehold. I en slik tilnærming anses kravene som ofte faste tidlig i prosjektet, og endringer mellom fasene ses som kostbare og tidkrevende.

Nøkkelegenskaper

- Strukturerte faser med forhåndsbestemte mål og leveranser.

- Omfattende dokumentasjon i hver fase.

- Begrenset retur til tidligere faser; endringer krever ofte formelle forankringer og sign-off.

- Tydelig prosjektplan, budsjetter og milepæler som gjør fremdriften transparent.

Fordeler og begrensninger

- Fordeler: forutsigbarhet i tid og kostnader når kravene er klare og teknologien velkjent; god for kontraktsbaserte prosjekter og regime der kundens krav er stabile.

- Begrensninger: lav fleksibilitet for endringer; risiko for feiloppdagelse sent i prosjektet; avhengighet av komplett kravspesifikasjon før design og bygging.

Anvendelser

- Brukes ofte i bygg- og anleggsprosjekter, produksjons- og ingeniørprosjekter, samt i eldre programvareprosjekter der kravene er tydelige og endringer er lite ønskelige.

- Kan implementeres som del av hybride eller kontraktbaserte modeller der krav og tidsrammer er fastsatt på forhånd, men elementer av iterasjon legges til for å møte behov ved atypiske situasjoner.

Vannfallsbaserte tilnærminger står i kontrast til mer iterative og smidige metoder, der krav og design lettere kan omarbeides underveis.