Utslippsstandarder

Utslippsstandarder er juridisk bindende grenser for hvor mye forurensning som får slippes ut fra ulike kilder, som kjøretøy, industriprosesser og energiproduksjon. Formålet er å beskytte mennesker og miljø ved å begrense skadelige utslipp til luft, vann og jord. Standardene fastsettes av nasjonale myndigheter og gjennomføres ofte i samsvar med internasjonale eller regionale regler, som EU-direktiver og EØS-avtalen i Norge.

Det finnes flere typer utslippsstandarder. Innen transportsektoren angir de grenseverdier for utslipp av stoffer som nitrogenoksider (NOx), karbonmonoksid (CO), partikelforurensning (PM) og i noen tilfeller karbondioksid (CO2). I Europa er disse kravene ofte omtalt som Euro-klassifisering for kjøretøy. For industrien gjelder standarder for utslipp til luft og vann, gjerne uttrykt som milligram per kubikkmeter av gass, gram per enhet produksjon eller prosentandeler av spesifikke stoffer, samt konsentrasjoner i avløpsvann.

Implementering og håndhevelse skjer gjennom utslippstillatelser, overvåkning, regelmessige målinger og inspeksjoner. Brudd på standardene kan føre til sanksjoner eller krav om tiltak. Utslippsstandarder driver teknologisk utvikling og prosessforbedringer ved å gjøre renere teknikker og bedre effektive prosesser økonomisk nødvendige, noe som ofte fører til investeringer i renseutstyr, katalysatorer og energisparing.