Utslippsfaktorer

Utslippsfaktorer, eller emission factors, er koeffisienter som gjør at aktivitetsdata kan omsettes til utslipp av klimagasser. De beskriver hvor mye drivhusgass som slippes ut per enhet av aktivitet, for eksempel kilogram CO2e per liter bensin, per kilowattime strøm eller per tonn produsert materiale. Utslippsfaktorer brukes i utslippsregnskap, livssyklusanalyser og rapportering til myndigheter, og de muliggjør sammenligning av ulike tiltak og produkter.

Beregningsgrunnlaget for en utslippsfaktor innebærer at man ganger en målt eller estimert aktivitet med en faktor som reflekterer utslippet per enhet. Resultatet uttrykkes vanligvis i kg CO2e per enhet av aktivitet, og kan inkludere flere klimagasser som konverteres til CO2e ved hjelp av globalt oppvarmingspotensial (GWP). Faktorer kan være direkte (eier av prosess eller drivstoff) eller indirekte (elektrisitet, leverandørkjede) og må velges i samsvar med systemgrense og tidsperspektiv.

Deriveringen av utslippsfaktorer skjer vanligvis gjennom målinger, teknologiske analyser og modellering, eller ved å bruke standardiserte kilder som IPCC-retningslinjer, nasjonale miljøbyråer og bransjeorganisasjoner. Utslippsfaktorer varierer mellom land, regioner, teknologier og energimiks, og oppdateres jevnlig for å reflektere ny praksis og endringer i produksjon og forbruk.

Eksempelvis kan faktorer for transportdrivstoff være omtrent noen få kilogram CO2e per liter (bensin eller diesel), mens faktorer for elektrisitet varierer betydelig mellom kraftmiks og kan være lav i landet med ren energi og høy i land med fossile energikilder. Det finnes også faktorer for industri og byggsektoren som skiller mellom prosesser og materialer. Bruk av utslippsfaktorer krever tydelige systemgrenser, lokalitet og tidsbruk for å sikre konsistente og relevante beregninger.