Utnyttelsen

Utnyttelsen er et norsk begrep som beskriver graden av bruk av tilgjengelige ressurser, muligheter eller eiendom. Begrepet dekker både effektiv og bærekraftig bruk og, i noen sammenhenger, overutnyttelse eller misbruk. I økonomisk teori brukes det ofte om hvor mye av en ressurs som faktisk blir brukt i forhold til dens totale potensial.

I praksis blir utnyttelsen spesielt viktig innen produksjon og næringsliv. Kapasitetsutnyttelse betegner forholdet mellom faktisk produksjon og maksimal potensiell produksjon. En vanlig formel er utnyttelsesgrad = faktisk produksjon / maksimal mulig produksjon. Høye verdier indikerer nær full utnyttelse av kapasiteten, mens lave verdier kan tyde på ineffektivitet eller lav etterspørsel.

Utnyttelse brukes også innen energi- og miljøforvaltning, hvor det handler om hvor effektivt systemer utnytter energi og andre ressurser. Innen areal- og naturforvaltning beskriver det hvordan land og ressurser blir brukt i forhold til bærekraftige grenser og langsiktige mål. Bærekraftig utnyttelse søker å opprettholde ressursgrunnlaget for fremtidige generasjoner, mens overutnyttelse kan føre til miljøskade, tap av biologisk mangfold eller prisøkning på ressurser. Underutnyttelse kan på sin side indikere unødvendig sløsing av potensial og arbeidskraft.

Eksempler på utnyttelse finnes i industriproduksjon, skog- og fiskeressurser, samt byer og arealplanlegging der kapasitet, miljøregnskap og økonomiske hensyn må balanseres.