Utløsing

Utløsing er et norsk ord som beskriver handlingen å utløse, starte eller frigjøre noe som har vært latent eller inaktiv. Ordet brukes bredt i dagligtale og i faglige sammenhenger for å betegne selve hendelsen eller mekanismen som får noe til å skje.

Etymologi og bruksmønstre: Ordet stammer fra prefixet ut- og verbet løse, altså å slippe fri eller løsne noe. I språkbruk er utløsing knyttet til både spontane og påtvungne prosesser, og kan betegne alt fra en enkel reaksjon til en kompleks kjede av hendelser.

I vitenskap, teknikk og ingeniørfag brukes utløsing om starten av en prosess eller en respons som settes i gang av en utløser eller triggering. Eksempelvis kan en detonator utløse en eksplosjon, en elektrisk signal utløse en krets, eller en temperaturforandring utløse en faseovergang. Innen mekanikk og kjemi beskrives ofte utløsing som den initierende hendelsen som starter en reaksjon eller prosess.

I medisin og psykologi brukes begrepet til å referere til faktorer som utløser symptomer eller sykdom, for eksempel utløsningsfaktorer for migrene, astma eller allergiske reaksjoner. I psykologiske og sosiale sammenhenger betegner man ofte stimuli eller situasjoner som virksomme utløses.

Innen informatikk og data omtales utløsing ofte som hendelseshåndtering: en hendelse utløses av en trigger eller en bestemt tilstand i systemet, noe som fører til en forhåndsdefinert respons.

Utløsing er dermed en generell betegnelse for prosessen der noe som har vært inaktivt eller latent blir gjort aktivt gjennom en utløser, og den kan være både ønsket og uønsket, avhengig av kontekst.