Urinveisinstrumentering

Urinveisinstrumentering er en medisinsk praksis der spesialinstrumenter brukes for undersøkelse og behandling av urinveiene, inkludert urinrøret, blæren, urinlederen og nyrene. Prosedyrene kan være diagnostiske, terapeutiske eller en kombinasjon, og utføres vanligvis av urologer eller andre klinikere med endoskopikompetanse.

Vanlige instrumenter inkluderer cystoskop (rigid eller fleksibel) for undersøkelse av blæren og urinrøret, og ureteroskop for undersøkelse av urinlederne. Nephroskop kan brukes for nyreveiene. Kateter brukes til diagnostikk og drenasje (Foley-kateter, intermittent kateterisering, suprapubisk kateter). Dilatatorer og bougier anvendes for å utvide innsnevrede passasjer. Endoskopiske redskaper som grasper, forceps, saks, samt lasere og lithotripsi-utstyr brukes ved steinfjernelse eller reseksjon, og stenter kan plasseres for å sikre urinstrøm ved obstruksjon eller skade.

Indikasjoner inkluderer diagnostisk utredning av hematuri, mistanke om obstruksjon, komplisert urinveisinfeksjon, mistenkte strukturelle eller stone-relaterte problemer, og planlagte urologiske inngrep. Terapeutiske anvendelser inkluderer fjerning av blærestener eller nyresteiner med endoskopiske verktøy, plassering av ureteral eller nyre-stent, dilatasjon av strikturer, og reseksjon eller biopsi av blære- eller urethral mucosa. Fjerning av fremmedlegemer kan også utføres endoskopisk.

Sikkerhet og teknikk krever sterile forhold og riktig anestesimetode (lokal, regional eller generell) avhengig av prosedyren. Sterilitet, adekvat forberedelse og grundig etterbehandling er avgjørende for å redusere komplikasjoner.

Risiko og komplikasjoner inkluderer urinveisinfeksjon, blødning, urethral skade eller striktur, perforasjon og sepsis. Oppfølging og pasientinformasjon er viktig etter prosedyren.