Urinblæren

Urinblæren er et sacciformt organ i urinveiene som lagrer urin før den tømmes gjennom urinrøret. Den ligger i bekkenet bak pubis og er omsluttet av et mykt vevslag. Blæren har en kapasitet på omtrent 400–600 ml hos voksne, men følelsen av å måtte tømme oppstår vanligvis ved 150–300 ml. Den består av en mucosa med overgangsepitel, en underliggende submucosa, en tykk muskuløs vegg kalt detrusormuskulaturen og et serøst eller adventivt dekke. Detrusormuskulaturen består av tre lag som kontraherer for å presse urinen ut ved vannlating. Ved halsen og bunnen finnes lukkemekanismer: den indre urinblærelukkeren (glatte muskler) og den ytre sphincteren (skelettmuskulatur) som gir kontroll over urinavgangen.

Fysiologi: Fylling av blæren stimulerer strekkreseptorer som sender afferente signaler til de sakrale nivåene i ryggmargen. Dette utløser lagringsrefleksen: detrusor avslapning og opprettholdt spenning i lukkemuskulaturen. Ved miktering aktiveres parasympatisk utgang som får detrusormuskulaturen til å trekke seg sammen, mens den indre sphincteren slapper av og den ytre sphincteren styres viljemessig.

Utvikling og sykdom: Blæren utvikles fra urogenitalsinuset under fosterutviklingen. Vanlige tilstander inkluderer urinveisinfeksjoner, overaktiv blære, stress- eller urge-urininkontinens, urinveissamskader og i sjeldne tilfeller blærekreft. Diagnose og behandling omfatter ultralyd, CT eller MR, cystoskopi og urodynamiske tester.

Denne teksten gir en kort oversikt over urinblærens anatomi, fysiologi og kliniske betydning.