Trykkarbeid

Trykkarbeid er en samlebetegnelse for grafiske trykketeknikker der et bilde produseres ved å overføre blekk fra en matrice til et underlag, vanligvis papir. Matriksen kan være en tre- eller linoleumsblokk, metallplate, steinplate eller en annen overflate som kan motta blekk og avtrykkes. Trykkarbeid brukes både som kunstnerisk uttrykk og som metode for reproduksjon av bilder.

De viktigste gruppene av trykkteknikker er: reliefftrykk (tre- og linoleums- eller bloktrykk), intaglio (graveringsteknikker som etsning, aquatint og drypoint), litografi (planografisk trykk basert på fett- og vannfaser), og serigrafi (silketrykk). Monotypi og monoprint representerer teknikker som gir ett eller få unike avtrykk. Hver teknikk krever egne verktøy, materialer og prosesser.

Prosessen varierer mellom teknikkene, men følger ofte et lignende mønster: man lager en matrise med et bilde, påfører blekk, fjerner overflødig blekk og avtrykker på papir ved hjelp av en trykkpresse eller manuelt trykk. Avtrykkene kan nummereres og signeres for å markere opplag og autentisitet.

Historisk har trykkarbeid spilt en viktig rolle i grafikk og illustrasjon siden middelalderen. Europeiske mestere som Albrecht Dürer utviklet detaljerte etsninger og tretrykk; senere bidro kunstnere som Edvard Munch til å utvide det grafiske repertoaret. I moderne tid har trykkarbeid fortsatt betydning som kunstnerisk praksis og som form for reproduksjon og originalgrafikk.