reliefftrykk

Reliefftrykk er en trykkemetode der bildet som trykkes er hevet i forhold til resten av platen. Blekk festes til de forhøyede flatene, mens de inngravede områdene forblir ublekte. Når papir presses mot platen, overføres blekket og bildet avtegner seg i papiret. Vanligvis brukes treblokker eller linoleumblokker som matriser, men andre materialer kan også benyttes. Teknikken gir ofte sterke kontraster og en tydelig grafisk karakter.

Grunnlaget for matriser og verktøy består av treblokk eller linoleumsblokk, tegnet på platen og deretter formet ved å fjerne delene som skal være hvite. De gjenværende forhøyede områdene holder blekk. Blekk påføres med en rulle og arbeides inn, og papir presses mot platen enten i en trykkpresse eller for hånd med en baren. Farger kan oppnås ved å bruke flere blokker eller ved å legge flere farger lagvis med nøyaktig registrering.

Historisk har reliefftrykk lange røtter i Asia, hvor treblokksprint ble brukt til illustrasjoner og tekst. I Europa ble metoden tatt i bruk fra 1400-tallet og utviklet videre som vanlig trykketeknikk for bøker og grafiske trykk. I 1800- og 1900-tallet ble den populær blant kunstnere som et fleksibelt medium for grafiske uttrykk. Reliefftrykk står i dag som en av de fire hovedkategoriene i trykkekunst, sammen med intaglio, litografi og serigrafi.