Tjenestesivilisering

Tjenestesivilisering er en bred betegnelse for prosessen der tjenester blir stadig viktigere som kilde til verdiskaping, sysselsetting og sosialt liv i moderne samfunn. Ofte beskrives det som en dreining fra en tradisjonell varebasert økonomi mot en tjenesteorientert økonomi, der både offentlig og privat sektor legger mer vekt på tjenester og kundeopplevelse. Begrepet dekker ikke bare økonomisk struktur, men også kulturelle og organisatoriske endringer, slik som økt vekt på relasjoner, kunnskap og immaterielle verdier.

Hovedkjennetegnene ved tjenestesivilisering inkluderer økende andeler av tjenestesektoren i BNP og sysselsetting, samt framveksten av kunnskaps- og tjenesteintensive næringer som finans, IT, helse- og utdanningssektoren, hotell og transport. Digitalisering og plattformøkonomi spiller en sentral rolle, blant annet gjennom tjenesteutsetting, on-demand-tjenester og service-dominant logikk hvor verdien skapes i samspill mellom leverandør og kunde. Produkt-tjeneste-systemer er vanlige, der produkter suppleres eller erstattes av løpende tjenester og vedlikehold.

Arbeidslivet preges av økt kundekontakt og emosjonelt arbeid, høyere krav til kompetanse og livslang læring, samt fleksibilitet og i noen tilfeller midlertidige ansettelser. Dette kan forbedre produktivitet og innovasjon, men også skape utfordringer knyttet til arbeidsvilkår, lønnsnivåer og usikkerhet i ansettelsene.

Politikk og forskning fokuserer på å styrke utdanning og omskolering, regulering av plattformøkonomien, digital infrastruktur og måling av verdi i tjenester. Eksempler på tjenester som driver utviklingen inkluderer helse, utdanning, finansielle tjenester, IT, detaljhandel og turisme.