Tilbakelegg

Tilbakelegg er et juridisk begrep som betegner at en sak eller en avgjørelse blir sendt tilbake til en tidligere instans eller til en tidligere saksforberedelsesfase for ny vurdering. Begrepet brukes særlig i rettsvesenet og i forvaltningsforhold, og kan innebære at faktum, rettslige spørsmål eller bevis må vurderes på nytt.

Forekomst og formål: I straffe-, sivile- og forvaltningsrett kan en høyere domstol eller et forvaltningsorgan beslutte tilbakeleggelse dersom det vurderes som nødvendig for å sikre riktig rettsforhold. Årsakene kan være behov for ny faktumsgjennomgang, ny tolkning av rettsregler eller manglende eller uriktig saksforberedelse i førsteinstans. Hva som skjer videre varierer, men ofte blir saken sendt tilbake til førsteinstansen for ny behandling, ofte med instruks om hvilket materiale som skal innhentes eller hvilken behandling som må gjennomføres.

Prosedyre og virkning: En beslutning om tilbakelegg utstedes av den instansen som behandler saken (domstol eller forvaltningsorgan). Beskjeden angir formålet med tilbakeleggelsen og settes ofte med en tidsfrist for ny behandling. Virkningen er midlertidig: den opprinnelige avgjørelsen står ikke endelig vedtatt, og kan få ny behandling, endring eller opphevelse etter at tilbakeleggelsen er gjennomført.

Relasjon til andre begreper: Tilbakelegg er ikke det samme som opphevelse eller endring av en avgjørelse; det er en prosess som fører saken tilbake til videre behandling. Se også omgjøring, opphevelse og ny behandling i retts- og forvaltningspraksis.