Tidsnød

Tidsnød er en tilstand der en person eller en gruppe har for lite tid til å fullføre en oppgave på en tilfredsstillende måte. Den oppstår ofte når tidsfrister er stramme, planleggingen er dårlig eller arbeidsmengden er høy.

Effekter: Under tidsnød øker stress og kognitiv belastning, noe som kan redusere oppmerksomhet og beslutningsevne. Feil blir vanligere og arbeidet kan tapes kvalitet. Langvarig tidsnød kan bidra til utbrenthet og lavere arbeidstilfredshet.

Kontekster og eksempler: Tidsnød forekommer i næringslivets prosjekter og møter, i helsevesenet ved akuttbehandling, og i skolearbeid ved prøver og innleveringer. Den kan også oppstå i trafikk- og industrisektorer der rask handling er nødvendig.

Mottiltak: Realistiske tidsrammer med innebygde buffer, prioritering og oppsplitting av arbeid kan redusere tidsnoden. Bruk av beslutningsstøtte, automatisering, pauser og trening i tidsstyring, samt en organisasjonskultur som oppmuntrer til å be om hjelp, er også viktige tiltak.

Forskning: Studier viser at tidsnød påvirker feilrate og stress, og måles ofte med reaksjonstid og selvrapportert belastning. Effektive planleggingsprinsipper og systematiske pauser bidrar til bedre ytelse under press.