Tidsendringen

Tidsendringen, ofte kalt sommertid i Norge, refererer til den periodiske justeringen av klokkene for å tilpasse seg endringer i dagslys. Om våren flyttes klokkene én time fram, og om høsten settes de tilbake. Hensikten er å utnytte dagslyset bedre, redusere energibruk og gi mer lys om kvelden til fritidsaktiviteter, arbeid og transport.

Praksisen varierer betydelig mellom land og regioner. Mange nordlige land følger en regelmessig to-sesongssyklus med sommertid i sommerhalvåret og vintertid i resten av året, mens land ved ekvator ofte ikke bruker sommertid fordi dagslyset varierer lite eller ikke har betydelige sesongsvingninger.

Historisk oppsto ideen tidlig på 1900-tallet som et middel til å spare energi under krig og industrialisering. Den ble først utbredt i flere land i Europa og Nord-Amerika og har siden blitt innført i mange andre nasjoner. I nyere tid har det vært debatt om å avskaffe tidsendringen eller å innføre permanent standardtid eller permanent sommertid, men beslutningene varierer mellom land og jurisdiksjoner.

Effekter av tidsendringen er omdiskuterte. Fordeler nevnes som lengre kveldslys og potensielt lavere energiforbruk, mens ulemper inkluderer forstyrret døgnrytme, redusert søvnkvalitet og kostnader ved å oppdatere tidssystemer og planer, spesielt for grensekryssende virksomhet og reiser.

I dag blir mange klokker og datamaskiner automatisk justert gjennom nettverk og operativsystemer, mens eldre utstyr krever manuell oppdatering. Politikk om tidsendringen varierer mellom land og kan endres over tid.

Se også: sommertid.