Teksturtilpasset

Teksturtilpasset refererer til prosessen med å tilpasse og justere teksturer slik at de passer nøyaktig til overflater på en 3D-modell eller et miljø. Hovedmålet er å oppnå riktig skala og retning på teksturene, redusere forvrenging og unngå synlige sammenføyninger, samtidig som visuell konsistens og ytelse ivaretas.

Teknikkene som brukes omfatter UV-mapping og UV-unwrapping, der en modell deles opp i flater som kan dekke en tekstur. UV-koordinater styrer hvordan pikslene i en tekstur fordeles på overflaten. Andre tilnærminger inkluderer projeksjonsmetoder (plan-, sferisk- eller kubisk projeksjon) for ujevne geometrier, samt kontroll av texel-densitet for konsekvent detaljnivå. Baking av teksturer, for eksempel normal-, ambient occlusion- og roughness-map, kan også være en del av teksturtilpassingen for å overføre detaljer fra høyoppløselige modeller til lavere polygonmodeller.

Praktisk arbeidsflyt innebærer modellering, UV-unwrapping, tilordning og justering av teksturer, samt tilpassing av størrelsesforhold og repetisjon (tiling). Bruk av texture atlases eller UDIM-samlinger er vanlig for å håndtere flere teksturer effektivt. Viktige best practices inkluderer å plassere UV-segner på mindre synlige kanter, opprettholde jevn texel-densitet, og teste i ulike lysforhold for å identifisere strekk og seam-utsnitt.

Anvendelser finner man i videospill, film, visualisering og AR/VR. Verktøy som Blender, Substance Painter, Maya, 3ds Max og Mari brukes ofte til teksturtilpassing, samt rammeverk for PBR-materialer og teksturbaking.