Tarmsykdommer

Tarmsykdommer er en samlebetegnelse for sykdommer som påvirker tynntarmen eller tykktarmen og kan gi symptomer som magesmerter, diaré eller forstoppelse, blod i avføringen, vekttap og tretthet. Sykdommene deles ofte inn i inflammatoriske tarmsykdommer (IBD), funksjonelle lidelser som irritabel tarmsyndrom (IBS), og malabsorptive eller strukturelle tilstander som cøliaki og divertikulær sykdom. IBD omfatter Crohns sykdom og ulcerøs kolitt, som med varierende mønstre gir vedvarende betennelse i tarmen. IBS kjennetegnes av endrede avføringsmønstre og smerter uten pågående betennelse. Cøliaki er en autoimmun reaksjon mot gluten som skader tarmens slimhinne. Divertikulær sykdom innebærer små utposninger i tykktarmen og kan bli akutt divertikulitt.

Diagnose baseres på sykehistorie og kliniske funn, samt tester som blodprøver, avføringsprøver, koloskopi eller gastroskopi, og bildediagnostikk (CT eller MR). Biopsier fra tarmen kan bekrefte ulike tilstander.

Behandlingen varierer etter diagnose. IBD behandles ofte med antiinflammatoriske legemidler, kortikosteroider, immunsuppressiva eller biologiske legemidler, samt kostholds- og livsstilsråd. IBS håndteres med kostholdsendringer (for eksempel lav-FODMAP), fiberjustering og stressmestring. Cøliaki krever livslang glutenfri diett. Divertikulær sykdom behandles med økt kostfiber og, ved akutt divertikulitt, antibiotika og i noen tilfeller kirurgi. Noen tarmsykdommer krever kirurgi for å lindre symptomer eller forhindre komplikasjoner.

Prognosen varierer etter tilstand og tidlig diagnose. Regelmessig oppfølging og, ved IBD, planlagt koloskopi kan redusere risiko for komplikasjoner og kreft.