Tabellstørrelse

Tabellstørrelse er et begrep som beskriver størrelsen på en tabell i en database, et regneark eller annen strukturert tabellinformasjon. Den kan måles som antall rader og kolonner, og/eller som den faktiske lagringsplassen tabellen opptar på lagringsmediet. Begrepet varierer noe mellom kontekster, men refererer i hovedsak til dataens omfang og ressursbruken knyttet til tabellen.

I databaser betegnes tabellstørrelsen ofte som den diske størrelsen på tabellen, inkludert data og tilhørende indekser. Den påvirkes av antall kolonner, datatyper, om kolonner kan være NULL, og lagringsform som komprimering. Vedlikehold som regelmessig reorganisering, VACUUM-/ANALYZE-prosesser og indeksering kan påvirke størrelsen og ytelsen. Verktøy og funksjoner som rapporterer om lagringsbruk, som tabellstørrelse og relaterte størrelser, brukes i overvåking og kapasitetplanlegging.

I regnearkkontekst refererer tabellstørrelsen til det totale antallet rader og kolonner i tabellen eller område kalte et tabellområde. Mange regneark har praktiske grenseverdier for hvor mange rader og kolonner som er tilgjengelige, og store tabeller kan kreve betydelig minne og påvirke ytelsen ved operasjoner som sortering og filtrering. Løsninger inkluderer å begrense området, bruke filtre, eller å dele data i flere ark eller koble til eksterne datakilder.

Praktisk betydning av tabellstørrelse ligger i ytelse, minnebruk og kapasitet i systemdesign. Planlegging kan omfatte normalisering, arkivering av eldre data, partisjonering og komprimering for å holde tabeller håndterbare og responsive. Se også databasestørrelse, lagringsforbruk og datamodellering.