Søtpotet

Søtpotet, eller Ipomoea batatas, er en tropisk klatreplante i Convolvulaceae som dyrkes primært for sine store, spiselige tuber. Plantens foreldre er opphavet i Sentral- og Sør-Amerika, og den har senere spredt seg til mange tropiske og subtropiske områder. I tempererte områder blir søtpotet vanligvis dyrket som ettårig.

Tuberen er variabel i størrelse og form, og hudfargen kan være brun, oransje, fiolett eller rødlig, mens kjøttet ofte er oransje, men også hvitt eller fiolett. Oransje og fiolette varianter er rike på karotenoider, spesielt beta-karoten, og kan bidra til vitamin A-innhold i kosten. Søtpoteten innebærer også kostfiber og vitaminer som C og B-gruppen, samtidig som den har lavt fettinnhold.

Dyrking og kultur: Søtpotet krever varme og rikelig lys.
Planten trives i well-drained jord og tåler ikke frost. For å få rotknollene i gang kan man bruke såkalte slips (stiklinger som brukes til å spre planten). I tempererte områder har avlingen ofte 90–170 dager fra planting til høsting, avhengig av sort og vekstvilkår. Blomstringen er ofte lite viktig for knollproduksjonen, og plantene kan være klatre- eller buskaktige avhengig av sort.

Bruksområder og kjøkken: Søtpotet kan kokes, bakes, moses eller stekes. Den søte smaken og fuktigheten gjør den populær i supper, gryteretter og som tilbehør. Den brukes også i matvarer og bakeprodukter. Forholdet til vanlig potet (Solanum tuberosum) er nærmest misvisende: søtpoteten tilhører en helt annen plantefamilie og produserer tuber som er spiselige, mens potet er en annen art med ulike næringsprofiler og kulinariske bruksområder.