klatre

Klatre er et norsk verb som betyr å komme seg oppover ved hjelp av hendene og føttene, ofte ved å gripe fast i noe eller bruke fotfeste. Det brukes om enkle aktiviteter som å klatre i et tre eller opp en vegg, samt om mer omfattende former som sportsklatring og fjellklatring. Substantivformen klatring betegner selve aktiviteten, mens klatrer er presens av verbet i setninger som “jeg klatrer i fjellet.”

Bøyning og bruk: infinitiv klatre; presens klatrer; preteritum klatret; perfektum har klatret; partisipp klatrende. Eksempel: Jeg klatrer i fjellet. Han klatret opp fjellet i går. Hun har klatret opp fjellet. Klatring brukes ofte sammen med utstyr som tau, sele og hjelm, og innebærer normalt sikkerhetsrutiner som sikring og belay.

Klatring deles i ulike grener og miljøer. Innendørs klatring foregår i klatrehaller og bruker spesialutstyr og fields for trening. Utendørs klatring omfatter klippeklatring på naturlige overflater og fjellklatring som kombinerer teknikk med friluftsliv og planlegging. Språklig har norske varianter nærbeslektede ord i andre nordiske språk, som svensk klättra og dansk klatre. Klatre som aktivitet har bred appell, fra nybegynnere som lærer grunnteknikker til erfarne utøvere som tar på seg utfordrende ruter.