Sølvfarging

Sølvfarging er en overflatebehandling der et tynt lag av sølv påføres et annet materiale for å oppnå estetisk uttrykk, bedre ledningsevne eller økt reflektivitet. Metoden kan være elektroplatering, kjemisk avsetning eller spesialiserte prosesser som sølvsingling av glass til speil.

Elektroplatering er den vanligste metoden for metallegering til dekorativt og funksjonelt sølvbelegg. Substratet fungerer som katode i et elektrolytisk bad som inneholder sølvioner, ofte i sølvnitrat- eller cyanidbaserte løsninger. Ved påføring av strøm deponeres rent sølv på overflaten. Denne metoden brukes i smykker, bestikk, elektronikk og konvensjonelle kontakter. Villighet til å oppnå jevn dekning og høy glans avhenger av badets sammensetning, temperatur og strømmodulering.

Kjemisk avsetning (displacement- eller immidasjonsfarging) innebærer at et mindre edelt metall, som kobber eller nikkel, får dekket sin overflate av sølv gjennom en kjemisk reaksjon i en løsning med sølvioner. Dette skjer uten ekstern strømtilførsel og brukes ofte som en kostnadsbesparende eller spesialisert behandling.

Sølvsingling av glass brukes for å fremstille speil. Glass behandles først for å gjøre overflaten mottakelig for metall, deretter reduseres sølvioner til fast metall på glassoverflaten, ofte ved bruk av Tollens-løsning og sensitivering av overflaten.

Sølvfarging gir vanligvis moderat til høy slitestyrke og kan være utsatt for tarnisjon (sølvforgylning reagerer med svovelholdige forbindelser). Behandling med klarlakk eller annen beskyttelse forlenger levetiden. Miljø- og sikkerhetskrav knyttet til sølvfarging varierer etter metode, spesielt for badløsninger basert på cyanider eller andre kjemikalier.