Villighet

Villighet er et norsk substantiv som betegner vilje til å gjøre noe, eller en villig og innstilt holdning til å bidra, samarbeide eller akseptere en forespørsel. Ordet brukes om både en konkret, situasjonell innstilling og en mer varig disposisjon til å hjelpe eller delta. Flere nyanser kan fås gjennom sammenhengen: villighet kan være frivillig og positivt innstilt, men også ledsaget av betingelser eller begrensinger.

Etymologi: Villighet kommer fra adjektivet villig, som i norsk betyr villig/innstilt. Dette igjen har røtter i vilje og vilje-former i germanske språk. Suffixet -het danner abstrakte substantiver som beskriver tilstander eller egenskaper.

Bruk og nyanser: Villighet skiller seg fra vilje ved at vilje ofte refererer til en indre kraft eller beslutning, mens villighet refererer til innstillingen til å gjøre noe i et bestemt øyeblikk eller i forhold til andre. Viljestyrke betegner evne til å opprettholde handlinger over tid, mens villighet ofte handler om vilje til å hjelpe eller delta i samarbeid. Vanlige uttrykk inkluderer "villighet til å hjelpe" eller "få med seg andre i prosjektet".

Kulturell og sosial kontekst: i mange sammenhenger anses villighet som en positiv egenskap i faglige og frivillige kontekster. Den kan også være gjenstand for forhandlinger, for eksempel i avtaler eller frivillige ordninger hvor parter tester hverandres villighet til å forplikte seg.