Systemverifikasjon

Systemverifikasjon er prosessen i system- og programvareutvikling som bekrefter at et system oppfyller sine spesifiserte krav og begrensninger. Den omfatter planlegging, gjennomføring og dokumentasjon av aktiviteter som viser overensstemmelse med krav gjennom hele livssyklusen, fra behovsanalyse og design til implementasjon og integrasjon. Verifikasjon fokuserer på å bygges riktig, i motsetning til validering som vurderer om riktig system bygges.

Verifikasjon omfatter flere metoder, inkludert inspeksjon og gjennomgang, analyse og modellbasert verifikasjon, simulering og prototyping, samt testing på ulike nivåer (enhet, integrasjon, system). Det kan også omfatte formell verifikasjon der det er relevant. Viktige prinsipper er kravsporbarhet, tydelige akseptansekriterier og dokumentasjon av evidens og avvik.

Leveranser i verifikasjonsarbeidet inkluderer en verifikasjonsplan som beskriver mål, metoder og kriterier, samt verifikasjonsrapporter som dokumenterer resultater. Avvik håndteres med korrigerende tiltak, og funnene brukes til kontinuerlig forbedring. Standarder som ISO/IEC 15288 og ISO/IEC/IEEE 12207 legger vekt på livssyklusprosesser og integrerte verifikasjons- og valideringsaktiviteter, ofte i en V-modell for utvikling.

Anvendelsesområder for systemverifikasjon spenner fra programvare og maskinvare til innebygde systemer og komplekse industrielle applikasjoner, der pålitelighet, sikkerhet og samsvar er kritiske. Systemverifikasjon bidrar til å redusere risiko og gir dokumentert tillit til at et system møter de angitte kravene før utgivelse.